Hei internett! For noen år siden var det stor oppstandelse i kommentarfeltene. Hinsides mye agg var rettet mot en vandrehistorie om at en innvandrerfamilie hadde fått kjøpt seg flere Iphoner med rekvisisjon fra NAV. Historien var selvfølgelig bare oppspinn, men å dele ut smarttelefoner mot rekvisisjoner fra NAV er slett ingen dårlig idé.
Denne appen er blant de mest brukte på telefonen min. Den gjør at telefonen kan brukes som en fjernkontroll for høreapparatene mine over blåtann. Faktisk er den den eneste måten jeg kan ha full styring over høreapparatene mine i det daglige.
Høreapparatene mine er noe som heter MFi, som er en forkortelse for «Made for iphone». Det gjør at de har svært godt kompabilitet med Iphoner. Det finnes høreapparater som er tilsvarende «Made for Android», og de fleste nye høreapparater er både «Made for iphone» og «Made for Android», men da jeg fikk høreapparatene mine og brukte like mye energi på å få dem til å koble til appen på Fairphonen min som jeg brukte på å anstrenge meg for å høre hva folk sa, da bestemte jeg meg for å kaste inn personvernhåndkleet og få meg en Iphone.
Forskjellen på å bruke høreapparater uten Iphone og å bruke dem med Iphone er enorm! Endelig er det mulig å tilpasse lyden i høreapparatene uten at de rundt meg må vente på at telefonen og høreapparatene skal finne hverandre. Jeg må heller ikke velge mellom å bruke batteriet på telefonen til blåtann eller annen telefonbruk. Det bare virker.
Lovprisingen til tross: Jeg liker ikke å ha en Iphone. Jeg synes Iphoner er overprisede, opphypede duploversjoner av smarttelefoner, men høreapparatene mine er avhengige av god og stabil blåtanntilkopling, og det har jeg kun opplevd å få om jeg bruker en Apple-telefon. (At Iphonen er et så låst apparat som den nå en gang er, er også en greit grunn til å ikke bruke den mer enn nødvendig, selv om det er diskutabelt hvorvidt jeg bruker telefonen lite eller ikke.)
Men uavhengig av hvilke erfaringer jeg har gjort meg som Iphonebruker, så måtte jeg jo betale for den. Og selv en brukt Iphone som min koster en del. Pr. i dag finnes det ingen refusjonsordning for smarttelefoner som folk med funksjonsnedsettelser anskaffer seg seg å kunne fungere i hverdagen. Vi får utdelt MFi-høreapparater, men er overlatt til oss selv når det gjelder å tilpasse lyden når vi beveger oss fra et lydlandskap til et annet. I praksis står vi der med halve hjelpemidler: selve høreapparatet er dekket av NAV, mens smarttelefonen som trengs for at høreapparatene, og dermed også hørselen, skal fungere så godt som mulig, den må vi skaffe selv. Og en ny Iphone koster like mye som et par nye høreapparater.
Høreapparatbrukere er ikke de eneste som får en bedre hverdag med en Iphone. Apple har i stor grad spesialisert seg på å være kompatible med mye medisinsk utstyr. Diabetikere jeg har snakket med har samme erfaring som meg: forskjellen på å synkronisere hjelpemiddelet sitt med en Android- telefon og en Iphone er enorm. Og at en ustabil eller treig blåtannforbindelse er en tidstyv som gjør at vi bruker enda mer tid på helsa vår enn nødvendig, og som er en faktor som gjør at vi kommer dårligere ut enn funksjonsfriske.
Hele poenget med hjelpemidler er jo at de skal gjøre hverdagen lettere, og derfor mener jeg at hjelpemiddelsentralene og NAV må vurdere å gi funksjonshemmede som er avhengige av den typen teknologi Iphone på rekvisisjon.