Hei fra båten, internett!
I formiddag satte jeg nesen sørover for å tilbringe en del av arbeidsdagen i mitt ringe båtkontor, som er en slags maritim forlenging av hjemmekontoret. Planen var å skrive ferdig et kapittel på masteroppgaven min og drikke kaffe mens jeg nøt vårsolen. DEN GANG EI. I båten var det nemlig tomt for…
Rødsprit.
I byssa har jeg en rødspritbrenner av typen Origo 3000, og den fungerer som en blanding av et stormkjøkken og en komfyr. Man må helle rødsprit ned i de to beholderne inni apparatet, og så tenne på som om det skulle vært en gasskomfyr. Den fungerer helt ypperlig og den er det mest geniale jeg har vært borti av minikomfyrer, men i dag var den altså tom. Fyrstikkene jeg slapp nedi brant bare opp uten at flammen spredde seg. Og slikt blir det jo ingen kaffe av!
Så jeg la av gårde mot nærmeste rødspritforhandler (som kommunen valgte å ikke stenge i går, heldigvis for meg i dag), rasket med meg et par andre ting jeg trengte, som støvsugerposer og vaskemiddel, og gikk bort til rødspritskapet, et skap jeg forsåvidt ikke viste eksisterte før i dag.
Der ble jeg stående og overveie: Hvor suspekt er det om jeg kjøper to litersflasker med rødsprit? Eller tre? Har jeg lov til å kjøpe mer enn to liter rødsprit samtidig?
Men til tross at Biltema selger rødsprit i dunker på 4 liter, og at du kan kjøpe så mange du vil der, og til tross for at det ville vært helt latterlig om jeg hadde gjort samme overveining foran melkeskapet på en dagligvarehandel, så jeg rasket med meg den rødspriten jeg trengte og gikk til kassen mens jeg selv syntes jeg så suspekt ut.
Mannen i kassa sa ingen ting. Eller – jeg tror han kanskje sa noe, men med tøymunnbind og pleksiglass mellom oss hørte jeg ikke noe, så jeg håper han ikke sa noe. Det ville det jo vært kleint om han gjorde. Jeg betalte for støvsugerposene og de tvilsomme kjemikaliene, smøg dem ned i ryggsekken og snek meg ut av kjøpesenteret.
Usett – trodde jeg. Men rett utenfor traff jeg selvsagt noen jeg kjente og så meg nødt til å avsløre at jeg hadde sekken full av rødsprit fordi jeg ikke fikk kokt kaffe uten osv. osv.
Heldigvis kunne jeg snike meg ned til havna igjen rimelig kjapt, og vel ombord på kontoret, øh båten, fikk historien en lykkelig slutt: Jeg fikk lagd kaffe.