Jeg har en onkel som er klovn.
Han er mye annet, blant annet onkel, men mellom 15. og 23. mars satte han opp en forestilling om noe han har vært, nemlig deprimert.
I forestillingen DEPRESSION – the Musical forteller Knut om hvordan han ble utbrent, om utbrenheten som ble til en depresjon, og veien ut av depresjonen igjen. Klovnen som fortalte og spilte var i aller høyeste grad Knut, men det var ikke kun klovnerier med Knut som skjedde på scenen.
I en rotete, trang campingvogn med bare to vegger og et stort vindu, satte det seg en klovn. Han tok av seg masken sin, nesen. Under den hadde han er klovnenese. Etterhvert forsvant både den og pantomimesminken. Klovnen setter seg foran vinduet (eller er det sminkespeilet?) i sirkusvognen sin, og begynner å fortelle. Så er det i gang. Stykket er delt inn i scener som ikke direkte flyter inn i hverandre, men heller fungerer som små bruddstykker, eller som sirkusnumre. Som når klovnen ringer til mamma for å fortelle at han har tatt en stor beslutning, men at han skal fortelle alt om det når han kommer på kaffe søndag klokken 5. Klovnens mamma forlot det jordiske liv tidlig i 2007, så kontrasten mellom den blide klovnen og den store beslutningen han skal fortelle henne om blir så ufattelig stor. Når han så kommer ut på scenen med en katalog som innholder de 100 beste selvmord blir det ekstra tungt, men også ekstra morsomt. For klovnens jobb er å slippe til latteren selv når livet er på sitt tyngste, og det er det disse scenene gjør i DEPRESSION – the Musical.
I samspill med dukkene, som blir ført av Giert Werring, forteller Knut om da han fikk hjelp til å komme seg ut av depresjonen, og hva han opplevde på institusjon før han skulle få elektrosjokkbehandling. Og hvordan han kom dit at terapeuten faktisk sa ja til en slik behandlingsmetode, noe som slett ikke er vanlig for mennesker med depresjon.
Knuts depresjon ble bedre, og mye av budskapet i forestillingen er at det finnes et lys i enden av tunnelen. Etter at han ble friskmeldt dro Knut på en slags Tour de Livet, og var blant annet innom hos oss i Berlin. Det var fint å se gjenfortellingen av et ristet brød igjen, etter å ha fått den demonstrert på kjøkkenet vårt i Neukölln ved hjelp av et stykke Pumpernickel. Både reisen videre fra kjøkkenet vårt og DEPRESSION – the Musical ender i Barcelona, med nye inntrykk, mennesker og en etterhvert sagnomsust leilighet.
Å se noe så fint om noe så trist er det ikke ofte en har mulighet til i Kristiansand, så DEPRESSION – the Musical var en forfriskende perle i det sørlandske kulturlivet denne våren.
Infoboksen:
Manus: Knut Østrådal
Regi: Kristian Landmark
Scenografi: Erik Pirolt
Dukker og figurer: Tatjana Zaitzow
Skuespiller: Knut Østrådal
Dukkefører: Giert Werring