Svartkledd

Denne veka har eg gått i svarte klede.

Nei, eg har ikkje blitt gother. Eller hobbysatanist.

Eg har gått med svarte klede for å vise støtte til kvinnene i Polen, som har protestert mot forslaget om å forby abort og gi det ei strafferamme på opptil 5 års fengsel.

I går kveld kom heldigvis meldinga om at den polske regjeringa snur. Men det er ein fattig trøst. Den polske abortlovgivinga er ikkje noko særleg betre enn forslaget. Dei einaste grunnane til å få innvilga ein abort er om ein har hatt sex med nokon i nær familie (ikkje fjernare enn søskenborn) eller ha blitt valdteken. Det vil i praksis seie at abort er forboden.

Den tyske avisa die Zeit har skrive om situasjonen for uønskte svangerskap i Polen, og det er langt ifrå oppløftande lesing. Kort oppsummert er situasjonen så ille at polske kvinner betalar foreiningar over 300 € for å reise til Tyskland og få utført ein abort. Musikaren Zdrada Pałki skriv om den medisinske aborten venninna hennar gjorde heime, med piller som dei hadde kjøpt på nettet. «Eg var redd ho skulle blø i hel» skriv Zdrada, som har skrive ein song om retten til eiga kropp. Ho er ganske kul, så kjøp musikken hennar.

 

 

 

Juni

Achtung, rant!

Æsj, altså! Igjen. Det skjedde faenmeg igjen! Et trygt sted, en trygg havn for LHBTAIQ-personer ble angrepet, og rev med seg alt for mange menneskeliv.
KAN VI IKKE BARE FÅ LOV TIL Å VÆRE I FRED!?!?

Grunnen til at det i det hele tatt trengs egne utesteder for LHBTAIQ-mennesker er på grunn av alle fordommene rundt alt som ikke er cis-hetro-normativt. Fordi det samfunnet vårt definerer som normalen er så sykt trang. Det er ikke ok. Nei. Langt fra greit.

I en ideell verden kunne alle frekventert alle steder uten å være utsatt for fare, men så langt har ikke arten vår evolusjonert seg ennå.

Og jeg får lyst til å lage små, regnbuefargede aper som henger rundt i trærne og spiser alles fordommer som de skulle vært frukt. Dessverre ville fordomsfruktene vært så bitre at apene sikkert ikke ville spist dem.

Jeg får lyst til å skrike queerfeministiske saker som disse jentene skriker til patriarkiet

Jeg får lyst til å kaste småstein på de tradisjonelle kjønnsrollene som samfunnet tviholder på.

Men det finnes lyset i tunnelen. I dag leste jeg en artikkel om Kristin Fridtuns bok om kjønn. Der nevnte hen at vi tidligere brukte ordet kjønn om alle slags ting, ikke bare menneskers genitalier. «Alle kjønns kopper» brukte hen som eksempel. Det synes jeg var fint. Så herved adopterer jeg kjønn som et synonym for slags.

Uansett – det var ikke dette jeg trengte å rante om. Jeg er sint, frustrert, lei meg og såret fordi alle kjønns folk ikke klarer å leve i fred og fordragelighet. Mest sint. Og det er frustrerende. Men bra. Når jeg er sint slutter jeg heller ikke å sloss.

Terrormassakren i Orlando bygget opp nye barrikader for LHBTQIA-folket. Vi har besteget dem på nytt, og står øverst på dem med nyplantede prideflagg i alle regnbuens farger. Vi kan snakke om våpenlover, islamisme eller mental helse til vi spyr, men i bunnen av hele denne tragedien ligger et voldelig, morderisk angrep på skeivingene. Her er det snakk om at grunnleggende rettigheter, som retten til en identitet og et navn faktisk ikke er en selvfølge, og ikke respekteres for alt for mange skeivinger på denne planeten. Og det er ikke greit.

Takk for meg

 

 

 

Forresten, jeg og en venn drodler med idéen om å lage en queer space i sørlandshovedstaden. Har du noe å bidra meg? Ping meg i kommentarfeltet.

Min appell på Skeive Sørlandsdager

Hei, jeg heter Tale, og jeg er stortingskandidaten til Piratpartiet i Vest-Agder. Jeg har på meg en topp i dag, og på den står det en grov feil: «I am Bradley Manning». Det skal stå Chelsea.

Noen sier at Chelsea kom ut av skapet. Jeg sier at det ikke finnes noe skap. Det finnes en heterosexistisk norm som fører til diskriminering av LHBTI*-personer.
Vi pirater tenker skeivt. Vi kommer til å kjempe for ytringsfrihet til den aldri mer er trua. For for oss er ytringsfrihet mer enn retten til å si hva en mener. Det er retten til å uttrykke identiteten sin, uansett om en identifiserer seg som kvinne, mann, trans, cis, skeiv, bi, homofil, lesbisk, genderqueer eller noe helt annet. Der er vår fordømte rett å være oss selv, og slik skal det alltid være!
Og så må jeg få lov til å kommentere dette fantastiske arragnementet. For noe av det vakreste med LHBTI*-bevegelsen er stoltheten og de flotte regnbuefargene. Mye av denne stoltheten handler om trygghet. Ved å innføre overvåkingstiltak fjerner man den tryggheten selv om du kanskje mener du ikke har noe å skjule. Staten har ingen ting med om du er ung og usikker på seksualiteten din, og kikker på Skeiv Ungdomsnettsider, eller om du prøver å finne andre transpersoner å snakke med. For det skal være trygt å være skeiv må vi åpne opp i staten, ikke i privatlivet.
Thea kom bort til meg i sted og spurte hva vi vil gjøre for transpersoner. «Vi vil gjøre alt for dere», svarte jeg. Vi pirater slutter aldri å påpeke urettferdighet, og vi er imot all diskriminering av kjønn. For dagens kjønnsroller er sosiale konstrukter, og de begraver oss som personer og individer. Til syvende og sist handler det ikke om kjønn eller legning, det handler om hvem du er som menneske. Og dere som arrangerer Skeive Sørlandsdager er en fantastisk gjeng mennesker. Tusen takk. Og dere andre: Vær trygge. Vær stolt. Nå skal jeg slutte å snakke. Takk for meg.