Svartkledd

Denne veka har eg gått i svarte klede.

Nei, eg har ikkje blitt gother. Eller hobbysatanist.

Eg har gått med svarte klede for å vise støtte til kvinnene i Polen, som har protestert mot forslaget om å forby abort og gi det ei strafferamme på opptil 5 års fengsel.

I går kveld kom heldigvis meldinga om at den polske regjeringa snur. Men det er ein fattig trøst. Den polske abortlovgivinga er ikkje noko særleg betre enn forslaget. Dei einaste grunnane til å få innvilga ein abort er om ein har hatt sex med nokon i nær familie (ikkje fjernare enn søskenborn) eller ha blitt valdteken. Det vil i praksis seie at abort er forboden.

Den tyske avisa die Zeit har skrive om situasjonen for uønskte svangerskap i Polen, og det er langt ifrå oppløftande lesing. Kort oppsummert er situasjonen så ille at polske kvinner betalar foreiningar over 300 € for å reise til Tyskland og få utført ein abort. Musikaren Zdrada Pałki skriv om den medisinske aborten venninna hennar gjorde heime, med piller som dei hadde kjøpt på nettet. «Eg var redd ho skulle blø i hel» skriv Zdrada, som har skrive ein song om retten til eiga kropp. Ho er ganske kul, så kjøp musikken hennar.

 

 

 

Tanker før kvinnedagen

7. februar 2013, for ganske nøyaktig en måned siden, så Vest-Agder Piratparti dagen. Vi dannet et lite styre på tre personer, inklusive meg som kaptein, eller leder som de fleste andre vil kalle det. En snau uke senere dukket denne gratulasjonen opp i twitterfeeden på Piratpartiets nettsider:

@ThAOSteen
Første kvinnelige Kaptein i @Piratpartiet_no i Vest Agder! Gratulerer til Tale M. Haukbjørk Østrådal, sikker på at alle medier kontakter nå.

«Hæ? Hvorfor skal media kontakte meg?», tenkte jeg. Vest-Agder var langt fra det første fylkeslaget som ble stiftet. Så leste jeg tweeten en gang til, og la merke til at kvinnelig kaptein var presisert.
For meg var det merkelig. Hva har kjønnet mitt med vervet mitt å gjøre? Forventes det at jeg gjør ting drastisk annerledes enn de andre fylkeslederne fordi kroppen min er satt sammen som den er?

Kjønnsrollemønstrene i dagens samfunn har klare svar på de retoriske spørsmålene mine. Ja, kjønnet mitt har noe med vervet mitt å gjøre fordi det fremdeles er færre kvinner i lederverv enn menn. Ja, det forventes at jeg gjør ting litt annerledes fordi det jo er en så stor, vedtatt, og ikke minst biologisk forskjell på menn og kvinner. Dessverre, tenker jeg. Jeg skulle ønske at vi, i 2013, var kommet lenger.

Det ønsket er jeg ikke alene om. Piratpartiet i Tyskland har faktisk innlemmet kjønnsforskjeller og problematikk rundt dette i kjerneprogrammet sitt. Sitat:

Die Piratenpartei steht für eine Politik, die die freie Selbstbestimmung von geschlechtlicher und sexueller Identität bzw. Orientierung respektiert und fördert. Fremdbestimmte Zuordnungen zu einem Geschlecht oder zu Geschlechterrollen lehnen wir ab. Diskriminierung aufgrund des Geschlechts, der Geschlechterrolle, der sexuellen Identität oder
Orientierung ist Unrecht. Gesellschaftsstrukturen, die sich aus Geschlechterrollenbildern ergeben, werden dem Individuum nicht gerecht und müssen überwunden werden

Raskt oversatt: Piratpartiet står for en politikk hvor selvbestemmelse av kjønns- og seksuell identitet er et krav som skal respekteres. Utenforstående tilordninger av et kjønn eller en kjønnsidentitet avviser vi. Diskriminering på grunn av kjønn, kjønnsidentitet, seksuell identitet eller orientering er urett. Samfunnsstrukturer som framstiller seg som kjønnsrollebilder er urettferdig overfor individet og må overvinnes.

De tyske piratene setter kurs rett mot en tankegang vi er mange år unna i Norge. En tankegang hvor egenskaper er viktigere enn kjønn, og hvor man opererer med mer enn to kjønnsidentiteter. En slags kjønnsanarkisme, for å forenkle det kraftig. I Norge diskuterer vi fremdeles likestilling mellom cis-menn og cis-kvinner ved 100 årsjubileet for at kvinner fikk stemmerett.

(Nå skal det sies at på grunn av akkurat denne delen av partiprogrammet sitt har de tyske piratene fått en del feminister og kritikere på nakken. For det er ikke til å skyve under en stol at over halvparten av medlemmene og velgerne deres er menn, og at denne delen av politikken deres ikke alltid har vist seg å fungere i praksis, selv innad i partiet)

Jeg skulle ønske at det at jeg er kvinne ikke har noe å si for hvordan jeg blir mottatt i samfunnet. Ikke fordi jeg vil gjemme vekk kjønnet mitt, jeg er veldig stolt av å være kvinne, men fordi det finnes så mange andre adjektiver som beskriver hva jeg gjør bedre enn adjektivet «kvinnelig». Hvilket kjønn jeg har sier noe om anatomien min, men veldig lite om meg som person.

Vi har en lang vei å gå før ønskene mine kan nærme seg oppfyllelse. Vi har mange utfordringer å møte før rettferdighet og likeverd mellom kjønnene blir en realitet. Men vi er sakte men sikkert på vei.

God 8. mars!