Bøker eg har lese, sortert kronologisk frå og med oktober 2015:

August og september 2016

Eg slo meg laus på Bookdepository og kjøpte meg mellom anna Meat Market av Laurie Penny. Kort, fin, slagkraftig, uendeleg grrl power. Eg las òg Hacker, Hoaxer, Whistleblower, Spy: The Many Faces of Anonymous av Gabriella Coleman, ei bok eg snappa opp på ein give-away for e-bøker i vår. Det var 400 lærerike sidar! Eg hadde ganske lite kjennskap til Anonymous frå før, men no forstår eg mykje betre korleis dei fungerar.

Juli 2016

100 Essays I Don’t Have Time to Write av Sarah Ruhl. Fordi eg heller ikkje har tid til å skrive noko som helst. Men eg tok meg tid til å lese denne. Det er eg glad for, for den varma meg meir enn sola denne sumaren.

(Og ja, dette var månaden eg bytta målform.)

Juni 2016:

Anansi Boys av Neil Gaiman. Åh, gøy. Å lese Gaimans bøker er som å legge puslespill. bitene dukker opp en etter en, og så blir de en historie som henger mer og mer sammen jo lenger ut  boka en kommer. Nydelig.

Mai 2016:

En ettermiddag gikk jeg forbi et stativ utenfor en bokhandel som hadde boka til Ren Poesi til 99,-
Jeg slukte boka i løpet av en kveld og hang opp et av diktene på veggen.

Mars og april 2016:

Disse to månedene gikk litt i ett, og jeg trålte nok en gang gjennom spaltemeter på spaltemeter med nyheter og andre typer artikler. Jeg gjorde også et kraftig sveip gjennom Public Domain-seksjonen til Feedbooks, og endte opp med en haug ny litteratur på lesebrettet mitt. Det jeg kan skryte av at jeg leste ferdig var en ganske horribel novelle om en fyr som bare spiste bananer i to uker og endte opp med å sprenge leiligheten sin i fillebiter på grunn av promp. Og en novelle om en klonet irsk sauehund som var besatt av djevelen eller noe, en rak motsetning til sin ikkeklonede forgjenger. Jeg synes ikke jeg kan anbefale noen av dem videre. Men den snodige korthistorien Alan Rickman will NOT die er verdt å få med seg, spesielt siden Rickman døde i januar.

Februar 2016:

Artikkellesningen sto fortsatt sterkt. Ikke bare ble det lest nyheter på engelsk, tysk og norsk, jeg avanserte til svenske tidningar!

I kategorien litteratur beregnet på personer under myndighetsalder har jeg trålt gjennom Flekkmonsteret av Vetle og Hallgeir Opedal flere ganger etter at den dukket opp igjen fra bokhyllas mørke dyp. Om du er en slik som ikke klarer å lese nynorsk må du i det minste se videoen til Nynorsksenteret, men seriøst: Les boka. Plutselig tar du deg selv i rope «DU ER INGEN HARE!» til slekt og venner. Anbefales.

Januar 2016:

2016s første måned gikk stort sett med til nyhetsartikler. Artikkellesning er ikke like stuerent som boklesning, men det er ikke mindre lærerikt. Dessuten gjør denne her moderne kommunikasjonsteknologien det enkelt å dele artikler samtidig som en klager over hva som er galt med verden, og at den hvertfall ikke står til påske. Jeg avsluttet hele måneden med slik deling:

Desember 2015:

I ukene før jul (og mens jeg hadde hjemmeeksamen) oppdaget jeg Medium. Som for så mange andre ble ikke desember den store lesemåneden, men jeg leste mye likevel! Postdramatisches Theater burde jeg lest i forbindelse med hjemmeeksamen, men 30 € og tilsvarende lite studentvennlig porto gjorde at jeg utsatte å kjøpe den så lenge at den aldri ville nådd fram før jeg fikk levert eksamen. Tilhørende hashtag: #nøling

Etter julaften ble jeg lest en del høyt for. Leo får en liten onkel av Tiril Valeur ble en gjenganger omtrent før den var pakket ut. Anbefales!

November 2015:

Fri kultur av Lawrence Lessig.

Lessig er professor i juss og har jobbet med samfunnsutvikling, opphavsrett, Internett og demokrati siden før jeg kunne lese. Jeg fikk denne boken av oversetteren, Petter Reinholdsen, da den kom ut på norsk, og den blir nok årets julegave. Og det beste er: du kan laste den ned helt gratis!

The Art of Asking av Amanda Palmer.

Og det hadde Elin (Ordförande) helt rett i.

Oktober 2015:

Steal like an Artist og Show your Work!, begge av Austin Kleon.

Jeg er usikker på om disse var mest lærerike eller mest underholdende. De talte hvertfall til systematiseringssansen min, og det likte jeg!

Bøker eg har store planar om å lese:

    • Krieg ohne Schlacht, biografien til Heiner Müller, austtysk dramatikar og diktar. Igjen. Eg har lest han minst tre gonger allereie, men oppdagar alltid noko nytt.
    • Fyrsten av Macchiavelli. Vi har battle i heimen om kven som har lest ho flest gonger. Partneren min ledar, og det må eg gjere noko med.
    • Postdramatisches Theater av Hans-Thies Lehmann. Denne sto eigentleg på pensumlista forrige semester, men vi fekk aldri tatt ho for oss. Det synes eg er så synd at eg akter å lese ho som fritidsaktivitet den dagen eg får fritid.
    • Margaret Atwoods piece on control and power.
    • Wenn nicht wir, wer dann? av Philipp Ruch
    • Unspeakable Things av Laurie Penny
    • Meat Market, òg av Laurie Penny

Eg les mykje artiklar, mellom anna på Medium, i Morgenbladet (eg har ikkje plass til fleire papiravisar i heimen no) og andre avisar og bloggar.